Søndager med Tabs the Cat: Nøyaktig hvordan alt begynte
for tre år tilbake begynte jeg å merke en lubben tabby katteskjærende rundt leilighetsbygningen min. Jeg ville se ham noen få måneder eller så og snike seg rundt kjøretøyene på parkeringsplassen, men når jeg skulle prøve å få oppmerksomheten, ville han bare blinke meg et skittent blikk så vel som å gå bort.
Så åpnet jeg en dag leilighetsdøren så vel som der han var, og satt i gangen foran meg. Han mi og gikk over, så jeg bøyde meg og klødde i haken. Da jeg reiste meg igjen, gikk han og passerte meg inn i leiligheten som om han hadde stedet.
ANNONSE
Så begynte vårt dysfunksjonelle vennskap.
I løpet av de neste månedene så jeg ham akkurat når eller to ganger i uken. Han ville klø på døren eller meowen min, så jeg ville mate ham en skje tunfisk samt gi ham en pittisk massasje. Jeg følte meg brukt, uansett elsket.
Rundt denne tiden rundt i fjor begynte han å dra til oftere – til slutt daglig – i tillegg til å føle seg mer som et medlem av familien vår.
ANNONSE
Katter og sminke -sweatshirt ??
42 dollar
Handle nå
Jeg begynte å bli knyttet, men han var så utadvendt og fantastisk at jeg regnet med at han må ha taklet mennesker på et tidspunkt. Jeg har aldri sett ham ha på seg en krage, så vel som han alltid sultet så vel som dekket av lopper. Kanskje han nettopp hadde kommet på villspor.
Tiden kom for å få ham inspisert av en veterinær. Jeg avstivet meg for potensielt dårlige nyheter – for at han kan være syk eller mikrochippet og tilhører noen andre. Nei. Det viste seg at han var helt frisk (bortsett fra ormer) i tillegg til at han ikke hadde en mikrobrikke. Hjertet mitt hoppet! Tabs hadde offisielt endt opp med å bli katten min.
Jeg har forstått andre katter, men ingen som faner. Han spiller fremdeles som en kattunge, viser mange kjærlighet i det hele tatt ikke er redd for mennesker i det hele tatt. Noen ganger føler jeg meg som en stolt scenemamma når han er komplimentert på utseendet sitt, lol!
ANNONSE
Ja, jeg godtar helt å høres ut som en gal feline dame. Er ikke synd i det spillet.
Din vennlige fellesskapets skjønnhetsavhengige,
Karen